I går hørte jeg gjøken
for første gang i år. En hann som galte sitt velkjente ko-ko utover lauvkledd
li. Litt rart at vi liker gjøken så godt og hilser den velkommen fra
Afrika hver vår. For den er jo egentlig en ordentlig versting som ikke gidder
bygge eget reir eller ta arbeidet med å fostre opp ungene sine, men legger
eggene sine i andres reir og lar dem ta slitet og tapet av egne unger. Som det
heter:
Verden vil bedras…
Verden vil bedras…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar