Så er 1. mai i år
historie, denne internasjonale demonstrasjonsdagen for arbeiderbevegelsen. Som
de røde partiene i Norge vet å markere seg på. Hemningsløst, men også
paradoksalt fordi de representerer jo ikke lenger sliterne med arbeid for deres
kår og rettigheter, vil mange si, men opptrer mer som snakkesalige egoister som
melker vårt system og velferd til egen fordel. Hvor mange av politikerne har vel gjort et
ærlig dags arbeid før de havner under partienes beskyttende vinger, på livstid.
Den røde rosa som symbol er en forførende flørt med folks fantasi og higen, men
har utspilt sin rolle nå.
Most som den er i den knyttede neven…
Most som den er i den knyttede neven…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar