Trøsten

Så har jeg vært i Velfjorden og kjøpt favnved. En halvfavn burde holde til kommende vinter ettersom jeg ikke klarte å fyre opp veden jeg kjøpte i fjor. Til det var vinteren for mild. Nå gjenstår bare arbeidet med å kutte skiene i riktig ovnslengde og får dem stablet bak garasjen til videre tørk utover sommer og høst.

Å vite at jeg har ved er en trøst…