Nå har jeg aldri mistenkt PJ’n for å være den skarpeste
kniven i skuffa, men han er en sosial og trivelig matglad fyr, han óg; som sin
matfar kunne jeg nesten si. Og jeg mener å kjenne ham godt etter disse femten
årene han har husert hos oss. At alderen nå begynner å vises på ham også, er
vel kanskje ikke annet å vente. Han har satt sine spor hos familien, det er
sikkert.
Og ikke bare rundt huset…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar