Det var nok slik jeg helst ønsket å se Saltfjorden; blankstille
en tidlig formiddag. Men tenker jeg etter, var det som regel sø’vest kuling og
regn, med tungsjø og stamping, som preget de turene jeg hadde med lokalbåten
den gang til og fra Bodø. Uten at jeg kan huske å ha vært plaget med sjøsyke; eller «sjyverk»
som vi kalte det. Så var det likevel godt å komme innunder Sandhornet og kjenne
sjøen roe seg.
Og vite at vi sto han av…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar