Jeg prøver å få meg en daglig trimtur i utmarka. Der unner
jeg meg å gå med et åpent sinn og prøve se og oppleve hva som måtte komme i min
vei. Men når sant skal sies, er det ofte ikke rare greiene. Fugler og dyr har
en tendens til å vise seg når jeg minst venter det. Og ikke har kameraet klart.
Hendelsen har jeg; om jeg ikke får delt den med noen. Jeg er en lettgledd fyr.
Små barn, store gleder. Ville noen kanskje finne på å tenke…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar