Det er litt fint å treffe dem alle hver morgen når jeg er
ute og fyller opp fuglematerne. Jeg tror sågar at de skarpeste av dem kjenner
meg igjen og vet at jeg ikke representerer noen fare, heller det motsatt;
nemlig mat til fast tid. Så da møter de opp og sitter og venter på meg.
Som ikke har hjerte til å skuffe dem…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar