Jeg liker å løse
kryssord. Det er en mani som er kommet mer med årene. Og jeg løser dem med
kulepenn og uten hjelpemidler. Det blir liksom mest riktig det, for meg. Da ser
jeg hvor langt jeg har hodet med meg, fortsatt. Så er det noe der med å ha penn
og papir og ikke et tastatur foran meg. Litt nostalgi kanskje, som jeg ikke har
helt kontroll over.
Bildet viser et av
flere kryssord min snart 94 år gamle mor løste mens hun ventet på meg da jeg
besøkte henne. Jeg var ute og spiste middag og trodde jeg gjorde den fort unna!
Kanskje jeg er
arvelig belastet…?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar