Kanskje var det
gammelmanns- sentimentaliteten som slo inn, jeg vet ikke helt, men da jeg nå
først var på Inndyr i høst, var det naturlig å svippe bortom Amundhaugen og se
huset jeg bodde på hybel i på loftet under konfimasjonsforberedelsene og litt
seinere realskolen.
Huset sto der som for 50 år siden og eneste forskjellen var
at nå kjørte jeg bil forbi, den gang var det en grønn sykkel og mye energi jeg hadde til rådighet.
Men det var én ting
som var forandret i høst, når jeg tenker meg om. Huset er hvitmalt nå og trærne felt. Derfor bruker jeg et bilde fra noen år tilbake. Det ligger nærmere minnet.
Snart vokser nok
nye, friske trær opp…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar