Ryddegutter

Vi startet tidlig i dag med oppryddingen etter stormen. Ikke den amerikanske storstormen ”Sandy”, men vår egen lille navnløse storm i forrige uke. Hvor to seilbåter gikk overende og fikk ødeleggelser. I dag fikk vi rettet opp den ene av dem og plassert den i ei ny båtkrybbe. Bare for å vente på transport av båten til skroting. Ødeleggelsene var for omfattende til reparasjon.

Trist egentlig, det som skjedde med den. Jeg var med og seilte båten fra Bergen og hjem til Brønnøysund i sommer, en flott og minneverdig tur. Lite ante vi at det var siste sommeren "Kristina" hadde under seil.

"Ingen vet hvor haren hopper, ...", heter det visst…

Reirplass

med folkan
flytta fuglan
-
…fant seg ny plass å bo
begge to

folkan og fuglan?

 

Dagens boligmarked er for de pengesterke og vellykkede, ser det ut som.
Bryr Jens seg om resten, der han residerer i statsministerboligen?
Vet for sikkert hvem jeg ikke skal stemme på!

Trollfjord

Det ble en hyggelig, god halvtime om bord på sørgående hurtigrute ”Trollfjord” ved kai i Brønnøysund i helga. Jeg var og hilste på familie og sambygdinger som reiste strekningen Bodø – Trondheim tur/retur. Over en kopp kaffe og smågodt fikk vi en hyggelig prat i en av de luksuriøse salongene ombord.

Jeg liker å reise med hurtigruta og har gjort det forholdsvis ofte. Med de nyeste, supermoderne båtene som oppleves mer som et flytende hotell, og gammelbåtene som både oppleves og oppfører seg som en ordentlig båt, slik båter var før i tiden.

Godt å være på sjøen igjen, om enn for en stakket stund…

Vintertid igjen

Så ble det en tur rundt Torghatten igjen, som så mange ganger før når de litt større utfordringene er snø- og isdekte og jeg ikke orker kjøre for langt for å få meg en liten søndagstur. Klokka er justert en time tilbake i natt, sommertiden er over og jeg kunne sove en time lengre i dagmorres.

Om det ikke var for PJ, som tydeligvis ikke hadde skjønt at han kunne være en time lengre ute. Han kom på døra og ville inn til mat og sofa til vanlig tid. Da var det bare å komme seg opp og stå ham til tjeneste.

Men så er det da fint å kunne tusle rund Torghatten i fred og ro før andre finner på å gå samme runden, de syv kilometrene med fin turvei. Og før middag med familien og neste snøeling finner det for godt å strø sitt innhold over meg…

Oversikt

 

Ja ja, nordveststormen som har rast noen dager nå, er stilnet av og det lysner etter hvert utfor stuevinduet til en ny dag. Så blir det å ta runden for å se at alt er i orden; båt, hytte, (driv)hus og hage. En god frokost er spist, men en liten termos med kaffe er grei å ha med i sekken. Jeg finner alltid en anledning til å ta pause og nyte en kaffekopp.

Bildet i dag viser PJ i sine yngre dager, da sofaen ikke var høydepunktet og jaktinstinktet herjet kroppen.

Synes det er kjekt å ha oversikta, han og…?

Lunnan

e savna lunnan
og garnan i sunnan
måsen og ea
og båtan i mea
teinnan på skjæran
som ikkje vart væran
-
va solrike daga
førr gluntonga laga…

En svipptur

Sist vi var i Mosjøen, en svipptur på ca 34 mil, var det strålende høstvær og en fargeprakt som nesten tok pusten fra oss. Og som vi gledet oss over på hele turen, og flere dager etterpå.

I går var det vinteren som preget turen. Med snøelinger, haglelinger, solskinn og delvis avtinte veier, men også sporete veier med snøslaps og underkjøling. Kort sagt; hele spektret av utfordringer for sjåføren. Som var meg. Men det gikk greit, som vanlig og heldigvis.

Belønningen var en stor porsjon løvbiff jeg bevilget meg på Milano Mosjøen, i peppersaus med alt tilbehør og et glass cola. Denne gangen også…

(Bildet viser inngangen til Tosentunnelen sett fra østsiden i går)

Kveldsmat

De så ut til ha det riktig trivelig sammen, de to gamlingene om bord på nabobåten vår ved kai i Egersund i sommer, der de laget seg stor kveldsmat oppe på dekket. Det oste formelig tilfredshet og ro rundt dem. 

I motsetning til oss tre pensjonistmenn som etter en lang dag på havet stakk til nærmeste restaurant for å spise godt og for å slippe å bruke tid på å lage maten om bord slik vi normalt gjorde på turen fra Mandal og hjem til Brs.

De må nok ha gjort litt inntrykk på meg, ettersom jeg knipset dem som et av minnene fra turen. Eller var det den velstelte båten jeg falt for…?  

Kjære Elias

Av og til gneg tanken meg, om hvor lang tid det tar, med fortsatt APstyrt Norge, før vi ikke har noe annet enn et dyrt fedreland igjen?

Sausorti

Det er tid for sau. For siste gang. I år avvikler min seilervenn sitt sauehold med utgangersau. Det er for så vidt ok å vite når nok er nok, og si stopp.

Jeg må innrømme at jeg kommer til å savne stundene på Djupåsen, både om våren med lamming og høsten med samling og merking for slakteriet. Og ellers også arbeidet med ved; saging, klyving og pakking i sekk til slutt.

Bildet viser sauene samlet i kveet, noen for salg, andre for merking...

Må se meg om etter annet meningsfylt tidsfordriv.

På veien

"On the road again
Goin' places that I've never been
Seein' things that I may never see again
And I can't wait to get on the road again..(W.N.)"

Og så jeg som trodde den tiden var omme, da man bare satte bilen fra seg i et skogholt når den hadde gjort sin gjerning og gitt opplevelsene.

Jeg ser dem ennå mange steder, stukket bort, men ikke mer enn at de er synlige fra veien og vi dermed kan gremmes over synet. Hvorfor ikke levere dem inn på dertil egnede steder og få penger for dem, nå til dags?

Så er de da ikke min hodepine…?

Somlehumle

høsten kom mens humla fomla
på vissen blomst den somla tumla
rundt og sovna bort
fort var dét gjort
for stakkars somlehumla
-
Man får kanskje legge merke til de små hendelsene ute i naturen også? Denne skjedde på en trimtur min datter og jeg gikk langs Kleivskarheian ned mot Hornsvatnet nå en ettermiddag.

I sivet

”Hva er vel livet, et pust i sivet..”. Skal en viss Adam Oehlenschläger, en danske atpåtil, ha sagt en gang. Vi moret oss med uttrykket når vi skulle være riktig åndfulle i skoletiden. De mest outrerte av oss røkte pipe med Mac Barens pipetobakk og prøvde å skjule røykhosten etter inhalering. Selv tåler jeg ikke røyk og var nok dermed ikke blant tøffingene, kan jeg huske.

Setningen dukket opp mens jeg gikk en av mine mange turer langs Hornsvatnet en sein ettermiddag. Som den handlingens mann jeg tror jeg er, tenkte jeg å fange stemningen i et foto. Kunne være artig å ha den på data. Selv om skumringen var kommet langt.

Men som bildet viser, ble det mye siv og lite stemning…

Logo

Jeg har et lite jubileum i dag. Som forbigås i all stillhet, naturligvis. Jeg blir 67 år. Det gir anledning til endring av bloggens logo. Den er blitt misvisende med årene i navnet, kanskje også i billedmotivet som viser en liten figur i svaberget nedfor hytta.

En logo skal vise virksomhetens visuelle identitet, heter det på fagspråket.  Altså her min visuelle identitet. Det er da jeg blir skeptisk. Til hva jeg gir meg ut på.

Hadde vært enklere om logoen ikke skulle ha noen mening, men bare være litt øyegodt. Da kunne jeg brukt Pujan som motiv, der han mett og uten tanke for noen verdens ting sløver bort dagen i sofaen. Som den durkdrevne pensjonisten han er.

Forandring fryder? Jeg tror jeg fortsetter i det gamle sporet. Det er tryggest, det..

Rundt grøten

Det hender ofte at jeg får fruen til å koke grøt til meg. Ikke fordi jeg ikke har annet å spise, men rett og slett fordi jeg synes det er godt med grøt. Og da helst havregrynsgrøt med melk og sukker på. Og kanskje litt syltetøy også for å toppe smaken. "Und ich gehe nicht wie eine Katze um den heissen Brei!" Har knapt nok tid til å vente til grøten kjølner så pass at den er spisbar før jeg hiver meg over den…

Risengrynsgrøt går også an, om det lages så mye av den at jeg kan få riskrem med bringebærsaus av restene neste dag.

Sånt kan jeg fantasere om mens jeg beiser de siste mønebordene på hytta. Alt for seint selvfølgelig å beise nå, men jeg hadde ikke annet fornuftig å ta meg til akkurat i dag.

Og så er det vel bedre seint enn aldri?

Smartinger

Smartinger, rådyrene. Som trekker inn i hagene til oss i jakttida. Selv om jegerne fokuserer på elgen som jaktmål nå, er det lov å skyte rådyr også, har jeg latt meg fortelle. I rimet i graset i dag tidlig i hagen så jeg nattferske spor etter dem. Bak huset og rett utfor soveromsvinduet.

Jeg synes de er vakre dyr, men liker ikke å ha dem i hagen, fulle av flått som de er. Flåtten kunne vel ha funnet seg styggere dyr å bruke som vert ;-) Så kunne rådyrene hatt et bedre rykte…

Rådyrene på bildet sto i et vell av høstfarger i lav ettermiddagssol og lyttet, klare til å gjemme seg i skogbrynet. Det slapp de, jeg dro videre. Men lar bildet gå i tilnærmet svarthvitt, som en slags infantil hevn for flåtten!

Nattefrost

Det er vakkert og det er veldig ok å få en uke med vindstille, klarvær og sol nå. Baksiden av medaljen er at det er nattefrost og glatte veier om morgenen og et stykke utover formiddagen. At Frøkenosen er frosset til i løpet av natta er uvant og svært tidlig til i Brønnøysund å være.

Fint er det også når rimet ligger på gras og løv og sola er i ferd med stå opp. Det gjelder å være i forkant og ute på tur når det skjer.

Piggdekkene er satt på bilen alt. Så for min del kan det bli nattglatt, jeg er beredt. Alltid beredt, som de sier i speideren…

Teite dikt

å kunne være brøytebil
og brøyte hele natta
gi trygge veier mil på mil
 -komme tidlig hjem, som katta
eller kanskje grave grøft på grøft
for vann og datakabel
det måtte være riktig tøft
å være så kapabel
-
jeg innser jeg, til sist
forblir en skarve pensjonist
-at farger alltid preger høsten
det får være trøsten

;-)

 

(hvorfor holde på med slikt
en tidlig hverdagsmorgen
å lage teite dumme dikt
---det blir jo bare sorgen)

Amundhaugen

Kanskje var det gammelmanns- sentimentaliteten som slo inn, jeg vet ikke helt, men da jeg nå først var på Inndyr i høst, var det naturlig å svippe bortom Amundhaugen og se huset jeg bodde på hybel i på loftet under konfimasjonsforberedelsene og litt seinere realskolen.

Huset sto der som for 50 år siden og eneste forskjellen var at nå kjørte jeg bil forbi, den gang var det en grønn sykkel og mye energi jeg hadde til rådighet.

Men det var én ting som var forandret i høst, når jeg tenker meg om. Huset er hvitmalt nå og trærne felt. Derfor bruker jeg et bilde fra noen år tilbake. Det ligger nærmere minnet.

Snart vokser nok nye, friske trær opp…

Til minneboka

Da blir det ikke flere møter med elgkua. Den pleide å stå i skogholtet ikke langt fra der jeg parkerer bilen når jeg skal på hytta. Vi så på hverandre, men fortsatte med det vi holdt på med; den med spisinga og jeg med nynninga mens jeg fulgte stien videre mot hytta. Så visste vi om hverandre og at det bare var et møte. Jeg syntes alltid det var spennende å komme så nær innpå den, bare ca 30 til 40 meter unna vil jeg tro.

I går ettermiddag, da jeg i strålende oktobersol kom bortover mot skogholtet, så jeg straks på sporene at det hadde vært jaktet elg der. Bare litt elgragg lå igjen ved siden av stien.

Ja ja, sånn er livet. Den ga mat til noen og minner til meg…

Hoppity Rabbit

“Hoppity Rabbit, where have you been?”
“Out on a voyage, I was so keen,
I wished to see the dolphins skip
and watched them from aboard a ship.”

 

“Hoppity Rabbit, did you swim?”
“No, that’s too much of a whim
for a grass-hopping one like me,
but still, I simply love the sea.”

 

Fikk lyst til å dele dette diktet av Heike Heering med dere, med bilde, alt tatt fra hennes bok “The Poets, Shetland Animals Go Lyrical”. Så er vi to om å like sjøen.
Vi hadde fine dager på Shetland i sommer, TS og jeg, selv om vi reiste med fly...

Himmelstigane

Eg knipsa dette bilete av himmelstigane over Møyhamna og Torgfjorden siste veka. Men kvar vart englane av? Og Märtha Louise? Eg såg dei ikkje, korkje ho eller dei.

Så er det vel berre tøv, det heile?

Katter grå

I går kveld badet sola oss med et intenst lys. Jeg satt i bilen på tur hjem fra en liten kveldstur i området rundt hytta. Og klarte ikke å la være å nyte godværet.

Så jeg kjørte litt på måfå rundt i byen og oppdaget at egentlig så er det langt flere vakre steder her enn jeg tidligere har registrert. Og jeg tør påstå at jeg er meget godt kjent i Brønnøysund.

I mørket er alle katter grå, sier dem. Så er vel alt vakkert når solen skinner…

Bildet er tatt fra Biskopholmen mot Strømmen og Laukholmen.

Watching me

 

 

Har den ikke skjønt ennå at jeg ikke vil ha den i hagen min, eller i mastetoppen nattestid? Er det kanskje akkurat det den har gjort, skjønt det? Denne svarte, skrikende, flaksende, påminbåtdritende kråkefuglen! Lite gjør den for å mildne mitt anstrengte forhold til seg, heller tvert i mot!

Hevnen skal bli søt, en gang…

Kryssord

Jeg liker å løse kryssord. Det er en mani som er kommet mer med årene. Og jeg løser dem med kulepenn og uten hjelpemidler. Det blir liksom mest riktig det, for meg. Da ser jeg hvor langt jeg har hodet med meg, fortsatt. Så er det noe der med å ha penn og papir og ikke et tastatur foran meg. Litt nostalgi kanskje, som jeg ikke har helt kontroll over.

Bildet viser et av flere kryssord min snart 94 år gamle mor løste mens hun ventet på meg da jeg besøkte henne. Jeg var ute og spiste middag og trodde jeg gjorde den fort unna!

Kanskje jeg er arvelig belastet…?

Sopptid

er topp
å være sopp
komme opp
uten knopp
…som en flopp?

 

(dekorativ kanskje, med høstens løv, er vel hva man kan si om den, ”hageplanten” vår..)

Sitter og memorerer gårdagens biltur til Mosjøen, mens jeg titter ut vinduet på en stadig mer avblomstret og høstlig preget hage; både farge- og vekstmessig. Ribbede bærbusker og tomme potetbed.

 

Får nok rydde bordet nå, etter froksten. Og ta meg en tur ut…

Kopiblyant

Tredje august i nittensekstitre. Da besøkte kongen Torghatthullet og skrev sitt navn i gull på fjellveggen der mens jeg hadde min andre dag ute i arbeidslivet, for øvrig i Sandnessjøen den gang.

Og brukte kopiblyant til mine skriverier…

Biltur

Da er jeg på tur hjem igjen, til Brønnøysund; ca 53 mils kjøring med for tidlig pålagte og bråkete piggdekk. Med en colaboks og en pakke kjeks, samt en pose Non Stop i passasjersetet. Jeg kjører langt på det. Turens høydepunkt blir å se og nyte eksplosjonen av høstfarger i naturen!

I solskinnet er det en herlig opplevelse, i år også…

Vanens makt

Jeg vet ikke helt, jeg. Hva jeg skal synes om fargevalget på Glideskål nye kirke fra 1881. Pen blir den og restaureringen er nødvendig! Men skulle den ha vært hvit, fortsatt?

Det får jeg tenke mer på. Så er jeg opptatt med noe, den tiden…

Fullmåne

Det hender at månen er full. Og at vi lar oss beruse av måneskinnet.

Fint er det i alle fall på Lekanger da, synes jeg.