”Ut vil jeg! Ut! – å
så langt, langt, langt over de høye fjelle.” skrev Bjørnson i diktet ”Over de høye fjelle ” i boka ”Arne” som ble gitt ut i 1859. Romanen
er interessant og grei å lese; som underholdning, uten at jeg forsøker å nå
dybden i den. Har på en måte ikke
tålmodighet nok lenger, til full innlevelse og refleksjon over handlingen i
boka, sitter kanskje heller og kjenner litt igjen rastløsheten, lysten til å se og
oppleve steder og skikker.
Litt paradoksalt er det at denne trangen synes å øke med årene, når arbeidslivet er over og
tiden er inne til å nyte rolige dager i en veletablert tilværelse. Og til å
gjøre ting man tidligere ikke hadde tid eller anledning til. Som å reise…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar