Romjulsflørt

Det måtte jo ende slik, fór det gjennom meg da jeg om morgenen nyttårsaften slapp inn Pujan. Halvannen time for sein var han, der han kom haltende over dørstokken med blodig og opprevet øre, og en heller tam morgenhilsen til meg, til ham å være. Matfatet med kjøpmat; siden det er nyttår og fisk var glemt tatt ut av fryseren, enset han ikke; sofaen var målet og der sovnet han straks..

De to forutgående nettene har han hatt besøk av en hunnkatt av samme farge, bare atskillig kraftigere bygget. Sangen deres var så heftig at i grålysningen måtte jeg opp å jage dem litt unna huset, såpass at vi kunne få litt søvn i det som var igjen av natta, fruen og jeg. At de røk uforlikt til slutt, var ikke annet å vente, kanskje. Det er jo ennå lenge til det er mars og normal katteaktivitet.

Pujan, eller PJ som barnebarna ofte kaller ham, har nå alltid gått sine egne veier. I dag er han på føttene igjen, kravfull og høyrøstet…