Men halvveis heime og opp Brønnøysundbrua nådde en heftig regneling meg igjen, og den holdt seg til jeg svingte inn porten; da lysnet det opp. Da var jeg våt fra topp til tå og fikk også erfare at våte sykkelhansker uten fingertupp er svært kalde, ”negl'biten” satt lenge i og det tok vel et kvarter før jeg var kar for å holde en kaffekopp og en kjeks.
Så nå sitter jeg og
pønsker på om jeg kjenner noen som kan kjøre meg til verkstedet når
bilen er ferdig. Men det blir vel til at jeg sykler tilbake også; som man
reder, ligger man…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar