I november i 1971
ga Posten ut 3 frimerker med motiv fra norske folkeeventyr med Erik
Werenskiolds illustrasjoner til Asbjørnsen og Moe’s eventyr; ”Kjerringa mot
strømmen”, ”Presten og klokkeren” og ”Følgesvennen”. Som saksbehandler i Postdirektoratet, ved Frimerkeforvalteriet
som det het den gangen, jobbet jeg med denne utgivelsen også. Under arbeidet ble det nevnt av fagansvarlig
kunstner at man alltid tenker på og opplever eventyrene i svart/hvitt. Derfor
er også alle tre motivene på frimerkene i svart/hvitt.
I alle år etterpå, når
jeg har lest eller hørt eventyr, har denne påstanden dukket opp i minnet og
gitt meg noen timers hodebry mens jeg har strevd med å finne ut av om jeg virkelig
tenker eventyrene i svart/hvitt eller i farger. Jeg har aldri funnet et endelig
svar på dette og drar vel problemstillingen med meg i graven, i sin tid, uløst.
Det ble liksom
ikke noe eventyrstemning på bildet heller, selv om det er i svart/hvitt, og vel
så det…
Nåja, om ikke eventyrstemning så i alle fall ei eventyrlig stemning der kyrne beita i fjæra sørom Otto-naustet, og i fantasien kunne oppleves som selveste draugen når dagen gikk over i svart - hvitt............
SvarSlettJa, du er inne på noe der :-) og det var godt da å komme opp Sjyskaret og se lysene fra heimhusene.
SvarSlett