Mimring

”Ein skigard kan’kje vara evig, veit du” står det i visa til Stanley Jacobsen og jeg må si det samme om seil; de varer heller ikke evig, vet jeg. I stiv kuling fra nordvest i sommer spjæret jeg hele akterliket på rullegenoaen. Det tar tid å få reparert seil da de må sendes til mer sentrale strøk av landet, -ingen her har utstyr til å utføre slike reparasjoner, dessverre og til tross for mange seilbåter i distriktet.

Så nå går jeg her og er mannskap på andres seilbåter, enn så lenge. Tirsdagsseilasen døyver det verste seilsuget, men det blir langt fra det samme som å være skipper på egen båt. Bildet er fra en tidligere tur i tåka til Kverstein, en av de ytterste holmene i Vegafjorden. Og båten er Robert sin Comfort 30’.

Det er lov å mimre…