Kanskje er jeg bare
litt morrantrøtt her jeg sitter i grålysninga og hører gåseflokkene dra
sørover, -og at dét gjør meg litt vemodig. Det er ubønnhørlig høst når den
lyden bryter morgenstillheten, synes jeg. De drar i større og mindre flokker og høres
nesten ut som om de krangler om å få fly først og være ledergås for flokken. Noen flokker holder en fin og stram formasjon
og flyvningen virker svært så målrettet, mens andre kommer mer hulter til
bulter og med mye støy.
Trærne gulner også
for hver dag som går. Litt overraskende var det da å se, på gårdagens biltur
til Sandnessjøen, at høsten ikke hadde fått samme tak på naturen der som her i
Brønnøysund. Så er vi først, her også… ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar