Jeg kan vel si det slik, at jeg stortrives på svaberget utover en
tidlig ettermiddag når sola baker og jeg sitter i ly for nordavinden. Som er
kald uansett hvor den kommer fra, sies det. Og bort på neste nes sitter
tjeldene og venter på fjære sjø og ny økt med matleit. Mens de småkrangler og
dupper av i sola, om hverandre. Det er bekvemt å være pensjonist og kunne lure
meg ut og ha stedene for meg selv en stund.
Så lenge dét varer…
Så lenge dét varer…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar