“Michelle,
ma belle. Sont les mots qui vont très
bien ensemble. Très bien ensemble..”
Når jeg tenker etter, var jeg nok aldri en spesielt ihuga Beatlesfan.
Til det hadde jeg Elvis for langt inn under huden etter lytting på Radio
Luxembourg. Men jeg likte lydbildet og ordspillene i beatlesmusikken, og det at
de stadig hadde nye vrier også i klesveien fenget og var underholdende. I dag,
i moden alder, er jeg seget mer tilbake til jazzen igjen, eller også klassisk
om den er av rette slaget.
“Funny how
time slips away…” sang Elvis 1965
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar