Når tankene ligger som sommerdager utover landet, og hjertet
vårt får råde. Er det umulig å forstå det, at om vi ikke bruker hodet; fort vi
mister hva vi hadde som et gode. Tilbake sitter vi som fange av de mørke mange.
Fattiglus og mektig sliten, narret ble vi av eliten. Neppe så kunstneren hva
var i emning, da han ga oss sin drøm og vakre stemning.
«Sommerfuggel i vinterland..»..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar