En hver respektabel gård skulle i gamle dager ha et
hekkende skjærepar i hagen. Da var den vurdert og funnet verdig. Så liker jeg sjura
som vi kaller den, og er kry over å være valgt. Sjura er svært folkekjær og intelligent
og har som eneste fugl bestått speiltesten; den forstår at det er seg selv den
ser i speilet. Sangen er heller umusikalsk, men den kan pludre når paret koser
seg i lag. Og flytter folkene og huset blir stående tomt, flytter sjura også.
Da kommer kråka og bygger sitt reir…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar