Uff, disse
sentimentale gamle mennene. Som nesten blir påtrengende plagsom i sin higen
etter oppmerksomhet, helst offentlig og samtidig anerkjennende. Kjenner jeg
synes synd på den gamle milliardæren som aftenposten stadig gir spalteplass
til; så han får uttrykt kjedsomheten med alle milliardene sine, og få fortalt oss
hvordan han finner trøst og glede i sin store og verdifulle kunstsamling. Som han
senere skal donere til muséer og institusjoner så han kan bli husket for sin
rause storhet.
Alt planlagt, timet
og tilrettelagt i god tid, for sikkerhets skyld…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar