Unnabakke

Så har jeg igjen hengt meg opp i prestegårdshekken, som i mine øyne har vokst seg langt utover rimelighetens grenser og burde vært klippet for lengst. Slik at vi kunne få se det fine huset og hagen. Nyte herlighetene. Men akk ja, presten har nok andre, viktigere ting å bestille. Til hans fordel kan jeg innrømme at hekken sikkert er den frodigste i byen, soppen inkludert.

Og jeg kan vel ikke alltid få det som jeg vil…