Så er jeg langt fra
sikker på om Sisyfos fant seg i sin skjebne å rulle steinen. At han valgte å
godta. Og dermed bli fri i hodet, liksom. Som jeg har strevd med å finne dybden
i Sartres L'Existensialisme est un humanisme og slå meg
til ro med at det jeg ikke har skjønt hittil, er det liten vits i å bruke mer
tid på. Nå som årene begynner å få tyngde og tallene størrelse.
Men
en interessant fyr er han fortsatt, denne Jean-Paul…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar