Den var så god å ha; kinoen i Sandnessjøen, etter arbeid og lekselesing
vinterkveldene tidlig på 60-tallet, for oss for forfengelige til å bruke lue og
kle oss etter forholdene, når sur austavind feide inn fra Leirfjorden og gjorde
Torolv Kveldulvsons gate iskald og uutholdelig. Men oppe på galleriet i kinoens varme mørke
forsvant timene og heltene i filmen hadde langt større dametekke enn det vi
kunne varte opp med, sjenerte og kvisete som vi var. Den gangen. For
kvisene er borte nå og snart er kinoen også en saga blott ifølge
Helgelendingen.
Mens ukruttet forgår ikke så lett…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar