Det er nesten litt
lykke i sangen i eksosen. Jeg mener, å kjøre bil og lytte til melodien i
motorduren når automatgearet føyer gasspedalen og girer opp og ned etter
terreng og veikurver. Når et halvåpent bilvindu lar meg høre eksosen synge
førstestemmen i variasjon fra det sonore til de høye partiers mer flerrende
lydmønster. Slikt blir det mil av. Mange mil i løpet av året. Noe spesielt
Statoil setter pris på. Kronene jeg legger igjen der.
For musikken…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar