Spise desserten

Har i grunnen tenkt en del på det, at kanskje er det litt sant i at vi er dessert-generasjonen, vi som var unge i 1968. Eller der omkring. At det er vi som har råd til det meste. Som å cruise med hurtigruten langs kysten. I alle fall var pensjonistene i flertall på den strekningen jeg var om bord, både på panoramadekk og i spisesal. Og nødvendigvis i lugarene også. Sugne på god mat, opplevelser og luksus.

Skulle gjerne vært en av dem, jeg; som var der i «embets medfør»…