Jeg er kanskje skrudd sammen slik; at noe liker jeg sånn
helt umiddelbart. Og bare må ha det! Som denne lille glasskulpturen av Mats
Jonasson. For en med bena i vektens tegn, med stadig vingling mellom det ene og
det andre og ditt og datt, passer motivet godt; det er begge deler samtidig. Så
da er jeg såre fornøyd med kjøpet.
Og det er fruen også, prisen til tross…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar