På nausttaket satt den i kveldinga og kvitret og sang av full hals. Som om den var glad for å se meg igjen der jeg tok turen forbi naustet og opp Sjyskaret. Hva kan man ikke innbille seg en godværskveld når man rusler rundt på barndommens lekegrunn og ikke har annet å tenke på enn å ta vare på stunden.
Linerla, den ville kanskje bare ha meg vekk fra reir og unger….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar