Falt for fristelsen til å sette meg i stolen som sto nede ved Movatnet. En eller annen har kanskje tatt den med dit; sittet der og filosofert og sett ut over landskapet mens kvelden gikk mot natt. Eller bare glemt den igjen der etter venting på ørretbitt. Min stund i stolen ble tiden det tok å drikke en kopp kaffe fra termosen og fordøye noen kjeks som tilfeldigvis lå i sekken.
En snill stund en ettermiddag…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar