Under surveillance

I dag har jeg bare soset bort dagen om bord på seilbåten. Så lenge vinden varte kunne jeg seile, men hvem kan seile foruten vind? Ikke jeg. I blankstilla ble jeg liggende å reke med seilene nede og et fiskesnøre hengt ut, sånn i tilfelle jeg hadde hellet med meg og fisk bet på.

Så satt jeg tilbakelent ute i cockpiten i sola og døste. Mens svartbaken patruljerte rundt båten og holdt meg under oppsikt i påvente av mat, sikker på, han og, at fisk snart ville nappe på kroken og noe av den ville tilfalle ham, etterpå.. 

Litt dårlig samvittighet hadde jeg da jeg syklet hjem fra marinaen, for om fruen ville kommentere mitt lange og fiskefrie fravær mens hun iherdig som vanlig hadde stelt i hage og hus hele dagen. Det gikk bra, denne gangen og. Jeg tenkte at: ”Sannelig, Herren steller godt med sine?”