Kilroy

”Berre en dåre skriv navnet sitt over alt, Hans”, sa min farmor ofte til meg da jeg som liten hadde en lei tendens til å skrive navnet mitt på alle mulige og umulige steder; i bøker, på utedoveggene, båtripa, eller på navneberget kakket inn med hammer eller stein. Hun virket litt overgitt og brydd over det her utslaget av barnlig selvhevdelse.

Har alltid siden husket henne og dette utsagnet hennes, når jeg signerer for noe, noterer navnet mitt i fjelltrimbøker, trimposter, loddbøker eller hva det måtte være. Det minner meg samtidig om historiene om Kilroy.

”Kilroy was here”.  Sannelig, gammel vane er vond å vende…