”De gale har det godt”,
var et velbrukt slagord på en av mine tidligere arbeidsplasser. Spesielt når de
daglige rutiner ble for kjedelige og fantasifulle kolleger måtte ha ut litt damp
og overskudd. Vi moret oss og godtok unnskyldningen for at det boblet over,
også den det i all vennskapelighet gikk ut over. Det hendte det var meg. Jeg så
det som en form for oppmerksomhet og likte denne galskapen.
Kanskje innhentet lysten til selv å gjøre noe sprøtt for en
gangs skyld meg på tur til hytta her forleden dag? Mens jeg ennå har evnen å
more meg over småting, tenkte jeg, og i fart la jeg kameraet på armen og
knipset et bilde ut vinduet, mot det islagte Tilremsvannet. Etterpå kunne jeg
ikke helt se det morsomme i hendelsen, bare at impulsen ikke var helt god, for
å si det litt forsiktig.
Bildet, det sto ikke som forventet, helt i stil med tanken…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar