Storsei

Nå liker jeg best å fiske sei om kvelden, sommerkvelden helst med lav sol og måkeskrik og terner i flygeoppvisning. Det er noe eget med disse nordlandske seinkveldene på sjøen, en stemning som sitter i ryggmargen, liksom. Som regel er det bare å fiske til stampen er full, det er aldri snakk om om jeg får fisk, det er bare hvor mye jeg vil ha; småseien og en og annen lyr er villig og lettfisket.

Litt mot normalt dro jeg før helga en morgen ut i 8-tida for å fiske litt småtorsk til Pujan. Bortskjemt og kresen som han er blitt med årene, kan han tolerere kjøpmat en stund, men det er nykokt, fersk fisk han digger. Etter noen kilostorsk, fikk jeg først en sei på 2 kilo og så en sei til på hele 9 kilo; alt tatt på stang og sluk. Opprømt sendte jeg telefonbilde til barnebarna av storseien, og startet med sløying og filetering.  Etter en snau times fisking var det herlig å komme hjem og litt beskjedent kunne uttrykke at: ”jo, det ble nå litt fisk i dag og”.

Jeg kunne heller ikke unngå å legge merke til at både fruen og svigermor lot seg imponere av fangsten og utsikten til mange god fiskemiddager …