Ble litt opptatt av denne benken på kirkegården på Hareid på min tidlige morgentur forbi kirka. Falt i tanker om hvem kunne finne på å sette seg ned der for hvile eller fundere over tilværelsen. Lys og luft ga, sammen med fargene fra blomstene, en litt spesiell stemning; en egen fredelig ro. Som pensjonist vet vi jo ikke riktig hvor i sisterunden vi befinner oss og kanskje burde man roe ned på en benk i romslig ettertanke?
Det er bare så vanskelig å sitte stille så lenge….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar