Og jeg som innbilte meg at vi nordlendinger har baller. Av stål! Så tok jeg feil, for én gangs skyld. For det ekstraordinære fylkesårsmøtet i Nordland KrF bestemte seg for å sende fire røde, én blå og én delegat for fortsatt opposisjon til KrFs landsmøte. Det betyr solid støtte for rådet fra partileder Knut Arild Hareide om å gå i regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Servilt knelende følger de sin leder som sauer utfor stupet. For alfahannene i AP vil fortsette å avkristne landet, i solidaritet til kameratene sine og la nykommerne få breie seg i sin kultur. Og har vært tause om hva de skal belønne de gules overgang med. Men mye vil de ikke få. Tøvballene i KrF..
"Tenk å få være et tre og la barna klatre langs min stamme og la de unge skjære hjerte i min bark og la bestefar ta pause i min skygge.." Joda, jeg kan like Øyvinds (Offerdal) lille "Tankeflukt", her ved ett av versene. Om enn jeg selv aldri har falt for fristelsen å skjære et hjerte i barken på noe tre for å gi uttrykk for en hjertenskjær jeg måtte hatt på det tidspunktet. Men jeg har sett andre med større lidenskap gjøre det; i mer eller mindre vellykket utførelse. Og skrekk og gru, nå til dags er det nok helst Mesta, eller Veivesenet som vi kalte vesenet, som står for kunsten langs veiene. Laget i vedlikeholdsmaskinenes brutale framferd. Litt lyrikk i veigrøfta, for den som ser etter..
Det er blå grader her nå; noen få. Men man skal ikke langt opp i høyden før det er flere og godt med snø. Til ergrelse for ivrige fjelltrimmere som ennå ikke er ferdige med alle trimpostene. For meg holder det lenge at det bare er rim på marka. Jeg skal ikke spore noen og mikkel treffer jeg jo på rett som det er. Her kikker han bort på sauene som beiter på enga uten å ense ham, eller rømme unna. Selv får jeg et langt blikk før han lunter opp åsen og bli borte. Jeg får si som Vera Lynn: "We'll meet again, Don't know where, Don't know when. But I know we'll meet again some sunny day...".
Så må FrP være fornøyd med Sylvi, som er i vinden og holder hele partiet i fokus nå. I ensom kamp for landets verdier i en tid da maktbegjæret på den rødgrønngule siden når bibelske proporsjoner, mildt sagt. Når Siv er mer opptatt av å lede pengebingen enn partiet sitt, mens Høyre sitter musestille konsentrert i førersetet for ikke å kjøre i grøfta. Og Trinemors kulturbegrep snart er så i heftig omfavnelse med innvandrerkulturen at kebaben er i ferd med å danke ut fårikålen som Norges nasjonalrett. Akk ja, vi på vei opp siste langside tørker nesedråpen, gnir skjeggstubbene og lurer på om Dagsrevyen er reality-TV likevel...
itj'nå e stillt og førrsagt når disse to e ut ætte makt rå rå makt helst i pakt me djeveln og han støre då lar di se høre ildn di nøre og veien t H... føre..?