Naustveggen

For oss som går i fjæra, om ikke annet så på tur til hytta eller båten, vi kan se at folk ikke har glemt gamle kunster innen mattradisjonene. Fisk er flekt og henger til tørk på naustveggene, beskyttet mot fugl, mink eller oter med nett. Og det er rette tida for det nå i vårlufta, før fluene kommer.

Om en tid kan vi også lukte fisken før vi ser den og tanken på boknafisk, eller seinere klippfisk eller tørrfisk skaper en viss forventning i kroppen; dette er snadder for folk flest. Får høre med fruen om vi ikke har slik fisk i fryseskapet og om hun ikke kan tilberede den etter gammel oppskrift?

Et herremåltid for oss hadde vært kjekt i dag, ettersom snøen laver ned utover formiddagen og Pujan og jeg stort sett ikke gjør annet enn å slåss om å ha eneretten til sofaen…

P

for pensjonist
for parkert
for perfektum og
påskeliljer
;-)

Grågås

Med våren kommer trekkfuglene tilbake. Den første grågåsplogen så jeg fly nordover i går. Jeg vil følge den og besøke Lekanger rett over påske om alt går etter planen. For jeg har en hang til å planlegge i stedet for å innta en mer ”laid back style”. Som min ureligiøse, men mer avslappede seilervenn ofte deklamerer; at alt som skjer under himmelen, har sin tid:
en tid til å fødes, en til å dø
en tid til å plante, en til å rykke opp
en tid til å drepe, en til å lege
en tid til å rive, en til å bygge
en tid til å gråte, en til å le
en tid til å sørge, en til å danse
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem
en tid til å ta i favn, en til å la det være
en tid til å lete, en til å miste
en tid til å gjemme, en til å kaste
en tid til å rive sund, en til å bøte
en tid til å tie, en til å tale
en tid til å elske, en til å hate
en tid til krig og en til fred

Så, hva skulle passe for meg her? Jeg tror bare at jeg tar turen og tingene som de kommer, likevel, heretter…

En villand

”En Vildand svømmer stille
ved Øens høie Kyst,
de klare Bølger spille
omkring dens rene Bryst.

En Jæger gaar og bøier
sig i den steile Ur….”

Ofte kjempet vi med klumpen i halsen da vi i førsteklassen, om våren, startet skoletimen etter matfriminuttet med denne sangen. Vi skulle så gjerne berget den uheldige fuglen, kan jeg huske. I den alderen tok man alt så bokstavelig. Skal tro hva Johan Sebastian Welhaven hadde i tankene da han skrev ”Søfuglen”.  Var det Camilla..?

Sommartid

det e stilt i huse no
på natta alle søv
stilla klokkan
slepp ut katta
tida – den e kvart på to

Trondheim

Det ble en laang dag og tur til Trondheim i går med utstyr til seilbåten ”Nirvana”; en 44’ Bavaria som stormen ødela i fjor og som har vært til reparasjon på verksted der. Med leiebil og matpakke startet vi tidlig, og vi to seilerpensjonister tok oss raskt fram til Trondheim og fikk levert utstyret før eierne kom for å ta båten til Brønnøysund. På heimturen dro vi innom Malvik for å se på båten min seilerkollega hadde kjøpt der tidligere i år og som vi snart skal seile til Brønnøysund. Båten så ut til å være i tipp topp stand og jeg ble beroliget for turen. Så får vi ta utfordringene om de dukker opp.

Artig var det også å se all aktiviteten som så ut til å herske i trøndelagsfylket. Og å ha dette som samtaletema når smalltalken begrenset seg. Bildet viser Aker Verdal. Fra Steinkjer og hjem, via Tosenveien, var pøsregnet det mest framtredende trekket ved turen.

Det må vel ha regnet fra seg snart..?

Arbeidsinnsats

Sisyfos var konge, helt og skrekkeksempel i gresk mytologi. Han er kjent for at han fikk en evig straff med å rulle en stein opp på et fjell; derav fikk vi uttrykket sisyfosarbeid. Vi kan vel med trygghet si at norsk straffeutmåling er atskillig mildere.

Og steinarbeidet, det tar dertil egnet arbeidsredskap seg effektivt av ;-)