Hytta

Det er godt å være i gang med hyttebygginga. Grunnmurspilarene er støpt og stenderverk og gulvåser kjøres utover i dag. Om jeg ikke går alt for mye i veien for arbeiderne, får jeg kanskje hjelpe til med arbeidet; bære material og legge til rette etter nærmere instruksjon underveis. Det blir liv og røre en tid framover i tillegg til lyd av fugler og raut av råbukk.

Ser fram til, seinere i sommer når bygget er ferdig, å kunne ta fiskestanga og nyte fisket; både sei, ørret og etter hvert makrell, går i stim litt utpå. Men det er en annen historie…

Propell

Kanskje er det like greit at du gjør deg dine egne tanker rundt dagens bilde; en propell i graset?

Motivet fant jeg i formannens hage da jeg hentet ham for at vi kunne få tatt noen fotos fra dagens Brønnøysund havn, til komplettering av billedutstillingen Brønnøy Historielag skal ha i forbindelse med havnejubileet den 18. juni i år. Eldre fotos fra havna har laget fra før. Situasjonen er kanskje typisk for ildsjeler; lagarbeid går foran eget arbeid. Blir propellen montert i båten i år?

Selv har jeg for lengst glemt noen gulvlister som skulle vært spikret opp på soverommet for et år siden…

Ettermiddagssol

Gras og lauv er grønt no

og båtane teke ut

or naustet ligg i

nordavindens leik

med blåe toppkvite bølgjer i

ettermiddagssola

  lik måsen flyg tankane mine

sin veg over Lekangervika

Astarte

Når sola først skulle leke med lys og skygge, og jeg med fotoapparatet, er det kanskje ikke uventet at motivet i dag har noe med båt å gjøre, -deler av dagene mine er i slikt miljø. Bildet er fra skonnerten ”Astarte”* som har stått i opplag i Brønnøysund i vinter og er under oppgradering. Blir spennende å se fargevalg og hvordan den ferdig rigget pløyer bølgene igjen. Jeg lar meg også forbause over hvor mye energi trebåtskipperne bruker på å finne riktig navn til båtene sine. Selv hadde jeg bare fantasi nok til å kalle seilbåten min for ”Sunwind”, som er navnet på denne båtmodellen fra fabrikkens side.

Det høres nok litt fattigslig ut, sammenlignet, men jeg trøster meg med at navnet skjemmer ingen…

(*Astarte; også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig).

Vårpuss

Hver gang jeg har vært nede på brygga, har jeg latt meg stresse lettere opp av vannslangen som har ligget der og liksom minnet meg på at jeg ikke har tatt vårens vask og bunnsmøring på "Sunwind" ennå. Ikke det at jeg ikke har deltatt i slippsetting eller i ilandheising av mange nok båter for vedlikehold eller smøring, men det har vært andres båter, etter forespørsel om hjelp, eller bare frivillig innsats; når jeg først var der. Så arbeid på egen båt er nok blitt litt nedprioritert i vår, til fordel for tidsbruk og annen nødvendig jobbing på hjemmefronten.

Så er det nå rart med det, det man ikke ser under vann…

Åpen Dag

Det var artig å være på ”Åpen Dag” på Smedvikbrygga lørdag og søndag. Brønnøy Sjøsportsklubb var arrangør og aktivitetene var mange; jolleseiling, kajakkpadling, kanopadling og gummibåter. På brygga var det grilling. Når sola skinte og østavind sørget for vind i seilene, lå alt til rette for fine dager for alle de som hadde møtt opp. Selv om det kriblet i kroppen ved synet av tidvis heftig jolleseiling, var min jobb mer hjelp i klubbens tilrettelegging og oppfølging på land, denne gangen. Og å ta noen bilder til klubbens Facebokside. Arbeidet var lystbetont. Har man barnebarn i rette alderen, som jeg har, er det mye god motivasjon i å få til sjørelaterte aktiviteter som alternativ til fotball og musikk.

Og ikke bare fordi jeg aldri selv har vært spesielt god i idrett eller musikk….

Storsei

Nå liker jeg best å fiske sei om kvelden, sommerkvelden helst med lav sol og måkeskrik og terner i flygeoppvisning. Det er noe eget med disse nordlandske seinkveldene på sjøen, en stemning som sitter i ryggmargen, liksom. Som regel er det bare å fiske til stampen er full, det er aldri snakk om om jeg får fisk, det er bare hvor mye jeg vil ha; småseien og en og annen lyr er villig og lettfisket.

Litt mot normalt dro jeg før helga en morgen ut i 8-tida for å fiske litt småtorsk til Pujan. Bortskjemt og kresen som han er blitt med årene, kan han tolerere kjøpmat en stund, men det er nykokt, fersk fisk han digger. Etter noen kilostorsk, fikk jeg først en sei på 2 kilo og så en sei til på hele 9 kilo; alt tatt på stang og sluk. Opprømt sendte jeg telefonbilde til barnebarna av storseien, og startet med sløying og filetering.  Etter en snau times fisking var det herlig å komme hjem og litt beskjedent kunne uttrykke at: ”jo, det ble nå litt fisk i dag og”.

Jeg kunne heller ikke unngå å legge merke til at både fruen og svigermor lot seg imponere av fangsten og utsikten til mange god fiskemiddager …