Fjæra

I Salten og på Helgeland var det tradisjon å gå ned i fjæra på Langfredagen; på langfredagsfjæra. Som er ekstra stor denne dagen. Lik guttunger flest var det nok nysgjerrigheten som drev oss, det var mye som kom fram da ettersom sjøen var vanlig som søppelplass, den gangen. Visst tenkte vi, med en aldri så liten klump i halsen, på han stakkaren de hadde hengt på korset. Det gikk fort over, vi visste jo han skulle få stå opp igjen, på den tredje dag og fare hjem til far sin.

Men påskeharen hadde vi aldri hørt om…

Særlig

dein Knugen e en luring ko ko

sei e uinerdani og blygt

førr folk skratta og ler ho ho

når han påstår at sverige e trygt

Logikk

ei verden førr d

ei verden førr me

d kje et svik

É e jo rik..!  

Stakkars

Stakkars svensker. Jeg føler virkelig med dem. Som må leve med sine pompøse politikere som ikke evner annet enn å hegne om egne privilegier. Og ikke ser at festtaler og tomme ord lyder hult etter hvert som middelaldersk innvandrerkultur og lovløshet får bre seg til stadig nye områder. Hva kan vel et utkjørt politi på sparebluss utrette når de ikke tør gå inn i de verste områdene? Og svensk media får ikke lov å omtale forholdene. Her hjemme på berget, ser nok selv våre aller rødeste politikere det samme er i emning hos oss også. Men kvier seg for å gjøre noe mot godt valgkveg.

Det gir jo ingen personlig vinning…

Bekka 70

då vi bekka søtti

bei vi komplett unøtti

men d tar vi kje tungt

så leng høvve e ungt…

Uff ja

e frys no

vi får trekk inn i varmen

t go’kak me dadla og vin

du d korse puin barmen

d gjer d så fin

pynta oss to…

Trygg

Det er nesten sånn at jeg tror Børge kommer til å overgå hva Jonas i sin tid som utenriksminister klarte å strø om seg med av penger fra vår felleskasse i de mest fjerntliggende strøk av verden. Uten at han trenger å brenne for det; han er jo alt sikret en toppjobb i utlandet etter sin politiske karriere.

Men det gjelder vel å være trygg…