I Salten og på Helgeland var det tradisjon å gå ned i fjæra
på Langfredagen; på langfredagsfjæra. Som er ekstra stor denne dagen. Lik guttunger
flest var det nok nysgjerrigheten som drev oss, det var mye som kom fram da
ettersom sjøen var vanlig som søppelplass, den gangen. Visst tenkte vi, med en
aldri så liten klump i halsen, på han stakkaren de hadde hengt på korset. Det
gikk fort over, vi visste jo han skulle få stå opp igjen, på den tredje dag og
fare hjem til far sin.
Men påskeharen hadde vi aldri hørt om…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar