Seile forbi

Nord-Norge som landsdel er i vinden, lar jeg meg stadig fortelle av media. Det er her verdiskapingen skjer for tiden i næringsliv og turisme og ellers også. Det kan vi pensjonister glede oss over og tenke at hadde vi bare vært unge igjen, skulle vi røsket til oss vår del av den i stedet for å se den seile forbi i ettermiddagssola.

Men fin er den, reell eller billedlig…

Trivelig

Jeg kan kanskje, i dårlige øyeblikk, klage på høye strømpriser og irritere meg grønn når strømmen blir borte ved det minste vindpust. Men jeg synes Helgelandskraft er blitt flink til å gjøre det pent og velstelt rundt seg. Det er trivelig for oss andre også, og besøkende som måtte finne det passende å komme innom oss. Trives de, kommer de gjerne tilbake igjen en annen gang.

Enkel logikk…

Nymala gul

legg der å venta

sjikkeli cool

mens åran bi henta

-

ørretn sprett og ørretn vaka

veit no så vel kor han ser ut og smaka..

Puppet

Det er jammen ikke lett å være Jensemann heller, når gjelden til Hillary og Angela for jobben som Natos generalsekretær skal betales. Likevel oppleves det drøyt at han blander seg i britenes EU-valg og gir dem «gode råd»; å forbli i EU, etter først å ha fått med seg Barackens uttalelser og mening, selvfølgelig. Her kommer nok all AP-opplæring og erfaring godt med når virkelighetsbildet beskrives og showet framføres. Sandie Shaw sang en gang melodien «Puppet On A String….».

Måtte trådene holde…

Hekken

Min gode seilervenn har garantert at denne hekken skal jeg få se mye av i sommer. Når vi ligger ute på Kjyvika og kappseiler, han i sin Anastasia/Bostrøm 31 og jeg i min Sunwind/311. Ikke tror jeg at så skjer, at jeg blir forbiseilt, jeg kjenner ennå at jeg har både konsentrasjonen og staheten som skal til for å vinne en heftig seilas. Så gjelder det for oss begge, å få satt vekk kaffekoppene og kanelsnurringene og komme oss ut av marinaen.

Den evige dørstokkmila…

På vent

De kom og satt mot været, mine rødbente venner i fjæresteinene her forleden dag. Og tok formiddagsluren sin i samlet flokk mens de ventet på at ebben skulle slippe dem til i matletingen igjen. Jeg mitt bløthjerte, hadde ikke lyst å vekke dem eller skremme dem vekk så jeg ble sittende i bilen med tankene på tomgang og vente til de fant det for godt å fly sin veg. Det tok sin tid. Sannelig godt å ha en pakke Mariekjeks og kaffetermosen i baksetet.

Og pensjonisttid å ta av…