De kom og satt mot været,
mine rødbente venner i fjæresteinene her forleden dag. Og tok formiddagsluren
sin i samlet flokk mens de ventet på at ebben skulle slippe dem til i
matletingen igjen. Jeg mitt bløthjerte, hadde ikke lyst å vekke dem eller
skremme dem vekk så jeg ble sittende i bilen med tankene på tomgang og vente
til de fant det for godt å fly sin veg. Det tok sin tid. Sannelig godt å ha en
pakke Mariekjeks og kaffetermosen i baksetet.
Og pensjonisttid å ta
av…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar