Eldredag

Sommerferien er over for Sjøsportklubben og dens frivillige dugnads arbeidere. I går var første dagen for jolleseilerne, men barna og ungdommen uteble; enten var de bortreist på ferie ennå eller opptatte med andre gjøremål. Så det ble en eldredag, med selvprøving av jollene. Bildet viser en nyinnkjøpt, moderne dansk Meginjolle, bygd på Knarrens prinsipper. Fint at noen tør prøve noe nytt.

Men hva hjelper det; ingen kan seile foruten vind…

Moses

“Når Moses ikke vil komme til berget, må berget komme til Moses” står det visst skrevet i storboka et sted. Så når dagene ikke bringer meg de store opplevelsene, må jeg finne dem selv. Om jeg kan vri på formuleringen. Lurt kanskje da å begynne i det små, som i hagen, ikke nødvendigvis vår, der små overraskelser kan lokke fram den gode følelsen.

Noen har brukt tid og omtanke på noe; til glede for oss andre...

Tomgang

Søndag er i grunnen en fin dag til å ta seg en liten pause på benken på Sørkaia; om man klarer å roe ned såpass da. Sitte der i livd for nordavinds trekken, se utover sundet og gjestemarinaen der båtene etter som feriene er over for mange, begynner å bli færre og mindre.

Og Havnegata er helgedagsstille og trafikkfri en stakket stund.

Hodet satt på tomgang…

Smartass

e trudd e va lur

som la ut på tur

bortover lia

å puh kor e trossa

regne som fossa

som va mildt

nesten snilt

der på stia

-

men blaut bei e fort

turen vart kort

..fra me og nån søkkvåte elg

go helg!!

Tidsnød

Det hendte for over førti år siden, at jeg tok blyant eller pensel og fikk uttrykt meg litt billedlig. Før fotoapparatets digitale revolusjon. Det tok sin tid å lage noe da. I dag, som pensjonist, raser dagene av gårde og jeg synes ikke å få tid til noen verdens ting lenger.

Pussig at jeg så fram til dette mens jeg var i arbeid; det å skulle få tid til alt…

Missing

Ikke at jeg savner dem, husfluene. Godt på en måte at de er borte fra kjøkken og mat, men jeg lurer av og til på om de er forsvunnet av samme grunn som humla, biene og hvepsen? Som også er nesten borte. Og mange av trekkfuglene som gjestet hagen vår i tidligere somre.

Så savner jeg heller ikke 50-årenes klebrige fluefangerruller under kjøkkentaket, eller DDT-sprøyta i fjøsgangen mot utøy i fjøs og på buskap. Men “flusmekka” er kjekk å ha fortsatt. I tilfelle noe skulle forville seg inn til oss.

Taklet de ikke urbaniseringen..?

I stolen

Falt for fristelsen til å sette meg i stolen som sto nede ved Movatnet. En eller annen har kanskje tatt den med dit; sittet der og filosofert og sett ut over landskapet mens kvelden gikk mot natt. Eller bare glemt den igjen der etter venting på ørretbitt. Min stund i stolen ble tiden det tok å drikke en kopp kaffe fra termosen og fordøye noen kjeks som tilfeldigvis lå i sekken.

En snill stund en ettermiddag…