Det er alltid spennende å fiske fra båt utfor (Hustad)øya. Ikke bare fordi det gir minner om turer dit med bestefar i robåt tidlige sommer morgener i barndommen etter uer eller storsei. Men fordi det gir mulighet til å se havørn som holder til der i Hammeren. Så også denne gangen; to stykker satt på en knaus og ventet på et måltid.
Vi lot dem ikke vente, og kastet en lusuer til den ene mens den andre fikk en brosme. Selv om dette var god mat for oss også, var det å se dem i aksjon verdt forsakelsen.
En stor takk til min bror som lot oss få denne opplevelsen på vår Lekangertur. Jeg knipset bildet idet ørna tok brosma, -ja, og så har jeg en viss sans for grafikkaktige bilder…
Jeg lar meg stadig fascinere av dette bildet jeg tok i en gammelungkars hage på Laukholmen. Som så mange andre menn i hans alder, er han mer opptatt av båt og fiske når han har noen fritimer, enn å stelle i hagen. Der er også utgått båtutstyr satt til side i påvente av eventuell bruk, en gang. Som denne trommelen til et ødelagt garnspill.
Da er det litt morsomt at løvetanna tar seg til rette og pynter opp for ham, i all enkelhet…
skyr vi ingenting i
kamp for føden
(Det var mange dirty tricks å se under matkampen måsene imellom da vi sløyde fisken og kaste sloet over bord. De skinn- og beinfrie filetene beholdt vi selvsagt. Denne gangen kom de svigermor til gode…)
På nausttaket satt den i kveldinga og kvitret og sang av full hals. Som om den var glad for å se meg igjen der jeg tok turen forbi naustet og opp Sjyskaret. Hva kan man ikke innbille seg en godværskveld når man rusler rundt på barndommens lekegrunn og ikke har annet å tenke på enn å ta vare på stunden.
Linerla, den ville kanskje bare ha meg vekk fra reir og unger….
Når det nå en gang er slik at vi ikke skal vite hvor mange dager vi er tildelt her på jorden, kan det være fornuftig å holde seg inne med de høyere makter. I den forstand at man gir seg tid til å se skjønnheten i det andre som har grublet atskillig mer over dette enn jeg har; hva de har tenkt og hvordan de har fått visualisert tankene sine i kunst eller tekst for den saks skyld.
Bildet tok jeg i Gildeskål gamle kirke under omvisningen på lørdag og jeg må innrømme at formen av et seilbåtskrog i motivet vekket min interesse. Kanskje er det ikke fergemannen som henter oss, men en seiler..?
hvor enn du drar
i verden
se til du har
en følgesvenn på ferden
Det har vært noen bilende dager. Sist onsdag en snartur til Mosjøen på ca 34 mil i godvær og turisttrafikk. Etterpå en helgetur sammen med et av barnebarna til Lekanger på til sammen ca 200 mils kjøring. Også denne turen velsignet med godvær og varme. Og familietreff som bonus.
På lørdag fikk jeg også lagt inn et 50-årstreff med de jeg gikk sammen med som privatist på toårig realskole på Inndyr; nesten samtlige samlet til mat og mimring i godværet. En hel dag med dem. Det var som om vi traff hverandre etter en skoleferie og jeg opplevde at alle var helt enige i det.
