Stor fjære

I en oppvekst rett etter krigen, var de materielle godene få. Og rikdom noe vi ungene fant selv. Ofte i langfredagsfjæra; et fint og sjeldent skjell eller en aparte stein. Som vi tok vare på og gledet oss over. Til vi vokste fra den, eller den gikk i glemmeboka. Lite tenkte vi på junior som hadde det så mye verre denne dagen i følge storboka, spikret opp på et kors og tynt som han ble. Sånt ble for trist å tenke på, den gangen. 

I en rødmende kveldsol til aloen av nyankomne og yre tjeld og spover...