Mens endene fløy sin vei straks de oppdaget meg og de tre elgene i skogholtet forsvant over heia etter hvert, ble sangsvanene rolig liggende. Som om de skjønte at de ikke hadde noe å frykte. Så visste jeg jo på forhånd at ørreten ikke kom til å bite og at jeg ville måtte dra tomhendt hjem igjen. Men stunda nede ved vannkanten var forfriskende i kjølig novemberluft og naturintrykkene mange og gode. Riktig så kjekt for en aldrende pensjonist.
Un dia de noviembre...!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar