Ende

Liebe Angela 

høyt spilte du fela

ja visst var du stor

satte dine spor

som den aparte

du slapp inn de svarte

kast inn du må både håndkle og klut

på veien din ut...

Baller

Og jeg som innbilte meg at vi nordlendinger har baller. Av stål! Så tok jeg feil, for én gangs skyld. For det ekstraordinære fylkesårsmøtet i Nordland KrF bestemte seg for å sende fire røde, én blå og én delegat for fortsatt opposisjon til KrFs landsmøte. Det betyr solid støtte for rådet fra partileder Knut Arild Hareide om å gå i regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Servilt knelende følger de sin leder som sauer utfor stupet. For alfahannene i AP vil fortsette å avkristne landet, i solidaritet til kameratene sine og la nykommerne få breie seg i sin kultur. Og har vært tause om hva de skal belønne de gules overgang med. Men mye vil de ikke få.

Tøvballene i KrF..

Hjerteskjærende

"Tenk å få være et tre 
og la barna klatre langs min stamme 
og la de unge skjære hjerte i min bark 
og la bestefar ta pause i min skygge.." 

Joda, jeg kan like Øyvinds (Offerdal) lille "Tankeflukt", her ved ett av versene. Om enn jeg selv aldri har falt for fristelsen å skjære et hjerte i barken på noe tre for å gi uttrykk for en hjertenskjær jeg måtte hatt på det tidspunktet. Men jeg har sett andre med større lidenskap gjøre det; i mer eller mindre vellykket utførelse. Og skrekk og gru, nå til dags er det nok helst Mesta, eller Veivesenet som vi kalte vesenet, som står for kunsten langs veiene. Laget i vedlikeholdsmaskinenes brutale framferd.

Litt lyrikk i veigrøfta, for den som ser etter..

Some sunny day

Det er blå grader her nå; noen få. Men man skal ikke langt opp i høyden før det er flere og godt med snø. Til ergrelse for ivrige fjelltrimmere som ennå ikke er ferdige med alle trimpostene. For meg holder det lenge at det bare er rim på marka. Jeg skal ikke spore noen og mikkel treffer jeg jo på rett som det er. Her kikker han bort på sauene som beiter på enga uten å ense ham, eller rømme unna. Selv får jeg et langt blikk før han lunter opp åsen og bli borte. Jeg får si som Vera Lynn:

"We'll meet again, Don't know where, Don't know when. But I know we'll meet again some sunny day...".

Reality-TV

Så må FrP være fornøyd med Sylvi, som er i vinden og holder hele partiet i fokus nå. I ensom kamp for landets verdier i en tid da maktbegjæret på den rødgrønngule siden når bibelske proporsjoner, mildt sagt. Når Siv er mer opptatt av å lede pengebingen enn partiet sitt, mens Høyre sitter musestille konsentrert i førersetet for ikke å kjøre i grøfta. Og Trinemors kulturbegrep snart er så i heftig omfavnelse med innvandrerkulturen at kebaben er i ferd med å danke ut fårikålen som Norges nasjonalrett. 

Akk ja, vi på vei opp siste langside tørker nesedråpen, gnir skjeggstubbene og lurer på om Dagsrevyen er reality-TV likevel...

Rå makt

itj'nå e stillt og førrsagt
når disse to e ut ætte makt
rå rå makt 
helst i pakt
me djeveln og han støre
då lar di se høre
ildn di nøre
og veien t H... føre..?

Gammelmannen

riktig så slapp en

sovnet bak rattet 

og mistet lappen

visst hørte han alle som skrattet

mens han selv sitter skuffet og sår

for naturligvis vet han er sikker

at på Stortinget sov han -i alle år

enige vi nikker

-

ja, så unn deg enda et smil

det var Martins nye bil

den varslet straks om smellen

da barnebarn og Martin selv tok kvelden...

Brylcreem

«Love Letters in the Sand» med Pat Boone var en gjenganger på radioen i min barndom. Sangen ble først publisert i 1931; da løselig basert på "The Spanish Cavalier" fra 1881. Coverversjonen til Pat Boone med Billy Vaughn's Orchestra ble en stor slager våren 1957 og herjet hitlistene på radioen i oppveksten, som nevnt. Teksten kunne vi utenat og vi prøvde å gjøre våre lyse guttestemmer så mørke og myke som mulig uten å måtte hoste, for å ligne herr Boone. Senere i livet oppdaget jeg jo at andre artister også gjorde suksess med melodien, så som Patsy Cline. Men så dukket Elvis opp med sin musikk og jeg var solgt. Dette var musikken for oss gutta med Brylcreem i håret.

Som Beatles ikke nådde inn til...

Som vanlig

Spesielt ivrige etter å hente og slippe dem inn, har Vinglejonas og Vesleknut vært. Trykket dem til sitt bryst og gitt dem tillit og framgang; ofte på egne borgeres bekostning, Men uten å ville se at nykommernes kultur er en helt annen enn vår. Hos dem er lureri og kunsten å bemektige seg på andres og statens regnskap høyt utviklet og verdsatt. Disse egenskapene tar de med seg til oss, der Drammen er blitt stjerneeksemplet, men hvor det nå er blitt vanlig andre steder også helt til høyeste samfunnsnivå. Siste saken er Keshvari som innrømmer overfor Stortinget og beklager en rekke feilaktige reiseregninger. Jaja, vi får vel være glade at media ennå skriver om slike "lekkasjer". Så lenge det varer. For vipps har han lagt seg langflat, beklaget -og får fortsette som før. Som vanlig er på Stortinget.

Og saken er glemt...

Nikk nikk

"Hærropet dunde, so Jordi ho dirra,
og Spjoti dei suste, og Pilarna svirra"
Per Sivle diktet om slaget på Stiklestad i 1030. Jeg forholder meg heller til dagens situasjon der spyd og pil og buer er byttet ut med datamaskiner og datastyrte våpen kong Olav ikke kunne drømme om den gangen, men som er vanlig nå hos Nato. Allied Forces Northern Europe (AFNORTH) også kjent som NATOs nordkommando. Fra 1954 til 1994 var den kommandoen plassert på Kolsås leir i Bærum. Jeg jobbet en periode der på basen mot slutten av 60-tallet og er nok forsatt tilhenger av Nato selv om jeg kan styre min entusiasme over Jensemanns ledelse. Men han er jo tross alt bare en marionettefigur der.

En riktig sjarmerende nikkedukke..

Manneken

vesst kan du glis
førr no har han ei kris
han gjerna vil vis
d e hans lis
som Manneken-Pis..

Forresten, som ung AUF-leder ville Jensemann ha Norge ut av Nato. Nå leder han Nato. Fredag hang det et banner med "Norge ut av Nato, Yankees go home" fra taket av Brønnøysund samfunnshus". Det er Brønnøysund Rød Ungdom som sto bak demonstrasjonen mot den store Nato-øvinga som pågår nå. Du skal se frøken Jorid har tó i seg til å bli Nato-sjef en gang i framtida. Om hun perfeksjonerer kunsten å snu kappa si etter vinden.

Liksom dagens leder...

At ease

Når er vel husken ikke alltid så pålitelig, i min alder. Men noe henger seg opp og blir der, særlig om sambygdinger og familie er involvert. Og er det litt aparte, sitter det vanligvis som spikret. Det har forundret meg at Elias' songs and hymns nesten ikke er oversatt til andre språk, så langt jeg kjenner til da. Men en gang på nittitallet kom jeg over noen oversettelser til engelsk som jeg festet meg med og gjerne skulle ha lest om igjen; spesielt fra Barndomsminner som jeg bare husker enkeltvers fra: "And when northwinds were low I would sail on the breeze, in my boat I would row so completely at ease, on the waves of the tide of the ocean so wide. I would rock in the lap of the Lord, 

I remember, remember so dearly this fjord"...

Flu1

"Masseleirer bak piggtråd og minimal kontakt med omverdenen er Tysklands nye velkomst til migranter..", rapporterer avisene fra Bayern. Jeg hadde nær sagt: På tide! Eller: Hva var det vi sa! At folkeflyttingene myndighetene i Europa er med på; er ødeleggende for landene som åpner armer og ressurser for nykommerne. Når selv megamektige Angela må bite i det sure eplet og gjøre tiltak for å berge stumpene av en feilslått politikk, bør kanskje vår egen politikerelite innse at de er gjennomskuet av folk flest og stoppe galskapen, selv om deres mulighet til framtidige utenlandskarriere skulle bli noe redusert. Om de heller brukte litt tid på å utvikle et godt regelverk for å behandle plageånder, hadde det vært på sin plass før all respekt er borte og politikerforakten fullkommen.

Kan jeg si, som flue på ruta...

Siste episode

ikkje hør på han Kjell

som vil regjeringa fell

uten vett oppi haue

dokk føll ham som saue

førr å få dans me han Gahr

i sist episodn -a Superstar...

Gaptrosten

I min oppvekst ble man kalt gap'trost om man var storforlangende og hele tiden gapte og skrek etter mer. Nå synes jeg vår overbetalte rådmann nærmer seg å fortjene beskrivelsen når han vil trosse regjeringens anmodning om å senke eiendomsskatten og heller vil øke den. Selv bor han i Oslo, vi betaler reisene hans dit i helgene og gir ham betalt fri én dag i uka til reisen, og kommunen er dypt inne som kunde i hans private dataforretninger; "Meg er gitt all makt i himmel og på jord.".. Så retter jeg nok baker for smed igjen, som lar våre lokalpolitikere slippe unna raljeringen min, usynlige som de er etter å ha delegert alt ubehag og ansvar til administrasjonen dvs rådmannen.

For selv å gå fri og fortsette sin tornerosesøvn...

Flopp

Jeg er ingen soppkjenner. Verken med øyet eller munnen; jeg holder meg borte fra dem. I frykt for å ende livet med sopp i magen. Så hender det likevel på tur at den blinker til meg og får meg til å stoppe på stien og kikke nærmere. Som huldra i buskaset eller draugen i dragsuget utfor svaberget. Ja ja, det er høst og mørkner fort -og det er lite å bryne tankene på, tydeligvis.

Når en sopp blir interessant...

His fist

"In storm a boat was bobbing, but Jesus was on board. His followers were sobbing in fear upon the fjord. But Jesus he was shaking his fist at gale and gloom. He stopped the waves from breaking, and rescued them from doom" fritt sagt. Jeg mener fortsatt at kirken nå velger bort religionen og er blitt politisk mørkerød og snart kun et praktisk statlig redskap ved dåp, giftemål og død. Deres biskoper er mette, maktglade, PR-kåte figurer som elsker å sole seg i medias rampelys. I Jesu navn. Slik forstås Vesleknuts valg av Jonas som politisk partner. Ved å la nestekjærligheten forsvinne inn i solidariteten blir de flere og står sterkere politisk i sin higen etter makt, status og personlig rikdom. Og oslobiskopen kan fortsatt kle seg moteriktig i sort skinn utenpå bispeklærne og demonstrere for palestinerne.

Som hun gjerne ser overta det forjettede land...?

D søndag

di satt der i finaste stasn

ho me perl'band han ha bart uinner nasn

flirfull alvorli di trona på trappa

mora og pappan t pappan t pappa...

Betalingen

Alt har sin pris. Nå i dollar. Norge må punge ut igjen for at våre tidligere politikere har fått toppstillinger ute i verden. Vi er ikke lenger bare verdens sosialkontor, men også verdens bank og gullgruve. Vår konfliktskye Jensemann ble plassert i Nato som generalsekretær, nå vil Donald og Angela ha noe igjen og ber ham kreve at Norge kjøper to nye spesialbygde transportfly som gjør det mulig å etterfylle de nye amerikanske F35-flyene med bensin mens de er i luften. Noe som koster milliarder, forsiktig anslått, hevdes det. De rødgrønne vil føle seg forpliktet til å støtte sin tidligere statsminister og dagens forsvarsminister Bakke-Jensen ser blåøyd opp i lufta og har ikke bakkekontakt lenger, vil gjerne handle. Øyner han en høyere karriere lenger fremme, i utlandet?

På eldrehjemmene må det spares stadig mer...

Hentesveis

Det er hårreisende, også for en som knapt har hår nok igjen til hentesveisen, å oppleve skolens politiske slagside, der lærere og administrasjon heiser sine blodrøde faner til topps igjen og triumferer. For i årets OD skal norske skoleelever gi over 20 millioner kroner til organisasjoner som kjemper for politiske krav som vil fjerne verdens eneste jødiske stat og erstatte den med arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. På vei mot dette målet kjemper mottakerne av OD-pengene for «bred økonomisk boikott» av Israel. Og hele den røde, politiske venstresiden vår er taus, dette er jo i deres interesse. Og merkverdig nok, den blå er heller ikke på banen, eller blinde for hva er i ferd med å skje.

Fortsatt fødselshjelp til islam...

Ha styring

Jeg tenker av og til på det, at det i de harde 1930-årene måtte det ha vært fint å være mange brødre, her med tre av dem, som kunne ta et tak i alle onnene på en gård. Manuelt som alt arbeid var på den tida. Og min far på slåmaskinen ser ut til å like godt å holde taumene; ha styring med det som skulle gjøres. Nå er jeg en gammel mann, som har fått oppleve den eksplosive tekniske utviklingen. Hvor det er vanlig med stemmekontroll på flere av hjelpemidlene, samt lys og varme i huset. Og hvor støvsugeren er en robot i evig husarbeid lik plenklipperen som tar seg av plenen. Og resten av tilværelsen min styres gjennom mobiltelefonen. Kjekt og effektivt, ja.

Kanskje savner jeg å bli svett av og til...

Rai-rai

no bi d liv

førr kje å snakk om røre

rai-rai kor e ho Siv

stakk ho agåre med han Støre

Åh! Førr et liv rai-rai

bærre han får skrudd på sjarmen

klæmm ho Erna inn t barmen

kjem lykka nok t slut

t pol'tikkens lille Knut..?

Salthovedstaden

Salt salt
salt over alt
på bore i matn
på veian i gatn
salta e vi 
som si'flæsk fra galten
stakkars oss i frå Bodø og Salten
-
Saltfjellet Salta/Saltfjorden og Saltstraumen..

Vår make

vi e no bra gærn

som fær t sverige med hærn

der på krig vi ska øv

d jo reinspikka tøv

og aille får plass i én bil

fram og tbake

javesst kan du smil

vi har kje vår make

begge lainnan har hjærnetørke

d deffør man slæpp inn så mang a de mørke...

Sideblikk

På den ene og den andre siden, det kommer an på øyet som ser. Så er vi fra naturen utstyrt med to øyne for at vi skal se begge sidene. Også paradokaset. Når media i stedet for å opptre som den 4. statsmakt, vimser rundt med sitt hysteriske kjendiseri hvor pene damer nettopp er en del av hva de i sitt maktservile knefall serverer oss. Det har selvsagt skruppelløse krigsherrer utnyttet fra tidenes morgen. Og vil forsette med, de ser jo hva folk er opptatte av og vil reagere på behandlingen av. Nå er den kongolesiske Denis og irakske Nadia tildelt årets Nobels fredspris for sin innsats for å hjelpe kvinner utsatt for seksualisert vold i krig og konflikter. En skikkelig prisverdig gest i markedsføringen av oss som fredslandet! Som produserer avanserte høyteknologiske våpensystemer, deltar aktiv i kriger med folk og ressurser, og belønnes med toppstatus- og marionettestillinger rundt om i verden.

Snedig korrupsjon..

Snytt

Det er for sent Hans, å snyte seg når nasen er borte, sa min gamle farmor ofte. Også for Brå som ble berømt og brakk staven. En tøffing på ski, men baller nok til å ta kontakt med sin bestemor hadde han ikke fordi emnet var tabu i familien hans, spesielt overfor faren som ville blitt kjempesur. Som Brå selv uttrykker det: "Jeg har tenkt mye på det i ettertid, og når jeg ser hele historikken, har hun hatt et tøft liv. Det er litt trasig at hun aldri fikk møte meg, for det kunne vært en opptur for henne. Hun døde jo med et bilde av meg over senga si..". Og han sipper så i gammelmannens sentimentalitet.

Og det selger boka hans godt..

Sosialistlederbønna

"Kjære Gud jeg har det godt

Takk for alt som jeg har fått

Du er god, Du holder av meg

Kjære Gud gå aldri fra meg

Pass på liten og på stor

de som trodde på mitt ord..¨

Kraftsosialistens aftenbønn etter han nådde sine personlige karrieremål og var storsinnet nok til å innrømme at uten kapitalisme hadde verden ikke kunnet fungert i dag.

Ja, ser man det..!

Fader vår

Jeg får nok takke Gud i kveldsbønna jeg burde ha bedt, for at alle disse sprengfylte østrogenglobalistene med munndiaré i SV også har foreldre som blir gamle og pleietrengende. Så de i takt med pleiebehovet deres oppdager at statskassa ikke bare er korrupsjonspenger til utlandet eller en utømmelig honningkrukke å gi våre nye statsbetalte. Som bare er skapsosialister så lenge det gagner dem inntil de er mange nok til å sette makt bak sine egentlige krav. I utlandet ser vi at den krigen er skitten og blodig.

Som den blir hos oss også...

Weiß nicht

"Ich weiß nicht, was soll es bedeuten, Daß ich so traurig bin, Ein Märchen aus uralten Zeiten, Das kommt mir nicht aus dem Sinn. Die Luft ist kühl und es dunkelt, Und ruhig fließt der Rhein.." Nå nei, det er neppe Heinrich Heines dikt «Lorelei» hun har i tankene, ei heller at vår ungdommelige Kong Harald igjen satser internasjonalt i en krevende entypeklasse seilbåt med nybåten «Fram XVIII»; en Swan Club 50. Så har vel 81-åringen både de millionene eventyret koster og guts nok ennå til kappseilingen. Mens Angela kanskje har, som barnløs datter av en protestantisk prest, som så mange andre latt hjertet banke for fort i en løssluppen nestekjærlighet hun nå møter konsekvensen av.

Er det rart hun sturer...

Hallo

Jonas: Fint du ringte meg, Lilleknutarild, nå vil vi vurdere hva vi kan avse til deg og din vesle flokk av de siste dagers hellige. Erna: Ikke glem at det du har fått til til nå, har du fått til med oss blå..! Og Lilleknut tenker i sitt stille sinn, om jeg skal få et vinn vinn, er dette min sak; jeg står med ryggen rak. Det får bære eller briste.

Hva har vel jeg å miste..?