Før i verden, i min barndom, kjørte vi tørrhøyet på låven og veltet det ned i djupstålet. Til stor glede og nytte for oss foretaksomme unger som kunne hoppe i høyet til stålet var fylt opp og vi måtte finne oss andre steder å utfolde oss på. Men gøy var det, så lenge det varte. Og praktisk for bonden som fikk høyet tråkket og dermed plass til mer. Dagens låver; siloballene, kan ikke gjøre samme nytten og gi samme gleden.
Om en de er aldri så dekorative...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar