Så husker jeg jo stadig klarere barndommens boklige opplevelser, som da jeg fant Aukrusts bøker i det ytterst sparsommelige skolebiblioteket. Og ble mektig opptatt av figurene hans. Men også av det snørike miljøet i Alvdal, en motsetning til våre nesten snøfrie vintre. Likte figurene hans som boltret seg i både hoppbakke og bravader på flatmarka, gjorde jeg. At de gjerne var bygdeoriginaler, registrerte jeg knapt. Det var jo mange slike i de fleste bygdene, på den tida.
Og eventyrene oppleves alltid i svarthvitt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar