Når jeg tenker meg om, har jeg egentlig aldri vært noen stor fan av Erik, denne svære ruvende mannen som en tid var mest kjent i Norge nest etter kongen. Og kanskje er det jeg liker best ved ham, visene hans; som Hildringstimen og Vår Herres klinkekule. Som entusiastisk seiler er det lett å kjenne seg igjen både i stemning og rytme. Solbrent kunne jeg nok bli etter en lang dag på havet, men jeg spyttet aldri brunt i le. Ei heller hadde jeg et rorhusvindu å stikke nesa ut av. Og ankerdram var slett ikke min greie. Det skal likevel bli spennende å lese den nye biografien om ham.
Kanskje "Dagen i morgen skal bli vår beste dag!"..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar