Høgt

heng di og visst e di sur

rogna bugna a bær

og e kan ikkje la vær

kvar høst å tenk på og lur

om vinteren ska lav ne me snø

ell får vi kun barmark me frost

akk fortsatt e høvve må klø

i gammelmanns memory lost

Tjoret

Så var det de tre bukkene Teite som ville til seters for å gjøre seg feite. Men så ufine var de og sånn bråkte de, at før de kom til brua, bestemte budeia seg; hun ville ikke ha ødelagt sommeren sin med disse egenrådige bukkene. Resolutt satte hun dem i tjor utafor hjemmefjøset. Men så nære hverandre at de kunne fortsette å stanges. Og om ingen har flyttet på dem, står de vel der ennå.

Vi aner aloen av dem...

Fargeløse

Eventyrene oppleves som sorthvite, mens skuespill og andre narrestreker ofte kan være riktig så fargerike. Som personene som framfører dem. Ikke at jeg er en ihuga iakttaker av sådanne, men det hender da at TVn klinker til med annet en gjentatte repriser og jeg kan more meg en stund der i godstolen. Så er vel jeg også kommet i den alderen, at jeg synes både stykker og personene før i gammeldagan var atskillig dypere og mer humoristiske enn dagens selvsentrerte prompehumor. Men de flirer da godt selv og har det artig. Og er seg selv like.

Jeg får godta det..

Fullt kjør

Om det er i nådeløs posisjonskamp for partiet lilleknutarild trassig furtende vil kaste vrak på gamle venner, eller om han i nestekjærlighetens navn så konsekvensløst bare må åpne opp for stadig flere innvandrere, skjønner han kanskje ikke selv; før kultur og velferd er ødelagt og overtatt av dem. Paradokset ligger i KrFs iherdige fødselshjelp til islam i Norge. Stilltiende støtter de ham, lar ham holde på, vel vitende om at når de er mange nok, er deres tid kommet. Og som vi har sett, blir kristne til slutt en forfulgt minoritet. De skautkledde fødemaskinene går for fullt.

Og på himmelen er ledestjernene sluknet i ren rød solidaritet med en voksende grønn måne...

Flying high

Jeg har nok ikke grunnlag egentlig for å ha sterke meninger om valget i Tyskland. Men i all enfoldighet mener jeg å se at som ellers i Europa går sosialdemokratiet tilbake og høyrekreftene fram. Rosene visner. Under krigen var motstandsfolket heltene våre. Nå er de visst uglesett av politikereliten, om jeg skjønner tegninga rett. De passer ikke inn liksom, kommer i veien når sossen skal fordele karriere og posisjon seg i mellom, styre verden.

Og vi andre bare må stå og se på...

Øverstn

sku nesten tru han va brisen

som kan uttal se sånn t avisen:

"e som ha vandra me sossen

har Jesus som idealbossen

må jo sikker me i vrimmelen

at e får tilgang også t himmelen"..

Naturligvis

"Veien du går, må du følge til ende,

fører den og gjennom skyggenes dal.

Ingen kan stanse, og ingen kan vende,

ingen kan skånes for tårer og kval.".

(A. Øverland)

Med nyrørt tyttebærsyltetøy på frokostskiva og nytrukket kaffe i kruset, får jeg det plutselig for meg at jeg egentlig synes synd på Jonas og gjengen. Først taper de valget etter å ha rotet seg vekk i taktikkeri og sverting av motstanderne, så følger de opp i intern oppvask i kjent stil; da vektlegges ikke lenger hva gagner land og parti best, men hvordan yrkeskarrieren til partitoppene kan ivaretas og utvikles.

Og da vinner naturligvis idétomme, selvopptatte gamle menn, mens velkvalifiserte Marianner skyves ut i skyggenes dal...

Blikket

Han så nok straks, elgen, at jeg ikke var farlig. At det var fotoapparatet jeg siktet på ham med, og ikke et gevær. For han snudde seg knapt og kikket på meg i det jeg hastet forbi. Med atskillig mer hjertebank enn han tilsynelatende hadde. Så går vel også denne Syltrenelgen usikre tider i møte når elgjakta begynner om noen dager. Hvor mange elg som skal skytes her i år, har jeg ikke tall for. Men det er et faktum for meg at jeg de siste årene har sett langt mindre elg ute i terrenget enn det jeg er vant med tidligere. 

What goes up...

Markedsdag

Jeg synes det er så flott når sola bryter gjennom gjennom regnelingene. Og får fram fargeprakten i naturen, som her på Moe gård. Der det forresten er marked i helga. Med salg av gårdsprodukter og lokale godsaker. Om du ikke er fan av slikt, kan du sette deg på nybenken oppe ved Friarsteinen, nyte høstsola og håpe på det beste.

At noen oppdager det om du er ledig på dét markedet...

Biff fiff

Mens våre lett aldrende bispinner roter rundt i nådig nestekjærlighet, smekkfulle av ubrukt omsorg, har biskopene viktigere ting å stelle med; som biskop Atle i Borg bispedømme. Han har så lyst å være blant miljøvernerne, men skjønner at om han skal komme seg rundt i bispedømmet sitt, må han bruke bil. For å kompensere denne utingen, strammer han inn på menyen i de geistlige bespisninger i sitt område; biff og kjøttmat er forbudt, mens fisk og grønnsaker ennå er godkjent. Om han mener kirkegjengerne også skal ta etter, vet jeg ikke. Kanskje håper han på det.

Noen har sikkert godt av magrere kost...

AP-tape

di gjekk t valg
me norge på salg
klar t å vinn
musliman sku inn
og skatten sku opp
men folke sa stopp
gå vekk og førrsvinn
stritt no renn tåran
d surt å slekk såran..

Yr

I går yret det ned. Hele dagen var dyvåt. Men stemningen ute i terrenget til tider litt trolsk bortover Hubudalen under Mosaksla. Før det lysnet opp. Det var jeg glad for, vel tilbake i bilen og kunne kaste regnhyret og finne fram termosen og kjekspakken. Og dab-radioen på mobilen med jazz platekarusellen er grei å lytte til, når som helst på dagen.

Om stillheten i naturen blir påtrengende..

Nåde oss

Jeg sitter og stortrives med egne meninger og mener at hun heller ikke er snau i sine, vår egen biskop og øverste åndelige veileder, tidligere AP-ordfører Ann-Helen når hun uttaler at: «Nåden trengs i et velferdssamfunn som vårt med så stor vekt på økonomi, vekst og vellykkethet. Når dette blir det viktigste i samfunnet, får vi ikke plass til den flyktningen som kommer redd og på jakt etter fred og vern til vårt land. Derfor må kirken aldri slutte å snakke om nåde i møte med samfunnsutfordringene». Akk og ve og du store verden, Ann-Helen, når taleføre biskoper er fastkjørt i gudsordet og AP bruker solidariteten til å oppnå makt gjennom allianse og framslipp av islam og muslimene, samt at småpartiene ser bort i håp om posisjon og innflytelse, kan det se riktig mørkt ut for dem ikke kjører storgata, men holder til ute i distriktene.

Nåden er kanskje ikke islams fremste varemerke...

Det hender

Så kan det vel hende at hakket i plata ikke sitter så dypt. At det ikke betyr noe hvem som er røde baroner eller blåe matroner for en som slentrer opp siste langside og målgangen ikke akkurat haster, for å si det sånn. Og snart er det Fårikålens dag med munngodt og en kaffeskvett i etterkant, og kanskje en liten høneblund i go'stolen til lyden av fruen ved oppvaskbenken, effektiv og vant som hun er. Ute på enga beiter bondens kreaturer travelt før de skal inn på bås og i stakk og stall for vinteren. Kveldsturene blir kortere nå, men mer spektakulære i kveldssol med overgang til måne og nordlys. Skulle jeg kanskje savne noe, måtte det være katten, Pj'n som pleide å møte meg i porten for å følge meg inn.

I visshet om at det vanket go'saker og litt kos..

Superego

Det er rart å tenke på, men egentlig ganske så naturlig; at vi alle er oss selv nærmest. Så også med herr Marx, grunnleggeren av den teoretiske grunnstrukturen for den sosialistiske bevegelsen. Den gode Carl var jo egentlig en oppblåst og alkoholisert latsabb som hadde vanskelig for å brødfø familien sin. For å skaffe seg inntekt begynte han å skrive. Og logisk nok, lat som han var, mente han at de som hadde midler, måtte dele med de som lite eller intet hadde; som ham selv. Så han kunne fortsette i sus og dus. Nåja, han tok i alle fall teorien til nye høyder.

Den ble til hjelp for svært mange likesinnede...

Herre Gud

Så har trønderne også fått ny biskop, en kvinne ved navn Herborg Oline, som i sin innsettelsespreken knyttet teksten til migranter og arbeidsinnvandrere som søker et bedre liv. Biskopen sa at som Guds skapninger er vi alle verdifulle og har arbeid i å oppfylle bønnene i Vår fars: "La ditt rike komme, la din vilje skje på jorden slik som i himmelen". For Herre Gud, hun legger ikke skjul på at hun skal være særs synlig for trønderne ved å delta i samfunns- og verdidebatten. Med andre ord: Drive politikk. Så vet vi det. At eneste gangen hun bøyde hodet for noen, var da hun fikk korset hengt rundt halsen! Det tynger henne neppe for mye! 

Kanskje har biskopene for lite å ta seg til når politikk blir hovedsaken deres; og prestene tar det praktiske ute blant menighetene...

Hårfin

For første gang er det like mange kvinner som menn blant biskopene våre, etter at Kari ble den nye Oslobiskopen. Hun vil speile mangfoldet i byen, sier hun. Det blir derfor særdeles interessant å se hvor politisk hun velger å være. "I verden i dag trenger vi mer en noen gang at kirker og trossamfunn står på de fattige og undertryktes side. Derfor er det grunn til å glede seg over utnevnelsen av Kari Veiteberg", sier leder i Oslo SV. Interessant at røde politikere omfavner henne så varmt. Når de selv svikter byens vanskeligstilte. Og hvordan vil hun takle byens stadig større andel av muslimer? Blir det knefall for dem i god tradisjon eller har hun mot og integritet nok til å videreføre vår egen kulturarv. Det vil vel bare tiden vise.

Foreløpig slår hun ut håret og går vår gamle Tor emeritus en høy gang der...

Valgnatt

d mørkt e vil hjem
t kjerringa få trøst og en klem
i mi røe lisje stue 
eiegoe frue
i lag ska vi to borge
d va kje meininga mi å rasér norge

Erna

Da har folket sagt sitt gjennom valget, og Erna er vinneren -denne gangen også. Det er bare å gratulere henne og hennes medhjelpere med seieren og ønske henne lykke til i arbeidet videre.

Fasiten

Når sant skal sies har jeg nok vært en smule opphengt i de politiske strømningene fram mot dagens valg. Med hakk i plata og mange lettvinte postulater. Så i dag skal jeg holde kjeft og la valget gå sin gang. Det blir en spennende kveld og natt for mange. Til stemmene er talte og resultatet foreligger. Bombardementet av info og sverting av meningsmotstanderne har vær massiv, i vanlig media så som på sosiale media; der språkbruken til tider nesten har vært nordnorsk i oppfinnsomt ordkløveri og metaforer. Uff ja, det er lett å la seg rive med.

Ha et godt valg hvem enn du stemmer på...

Calendar Girls

I morgen skal valget stå. Det er jeg glad for, uansett resultat. Så verden kan falle tilbake til normalen igjen. Og jeg roe ned og nyte fine høstdager i utmarka før årets elgjakt begynner og vi turgåere er fritt vilt. Så jakter neppe skjerstadværingene på synderen som pyntet deres skulptur Protractus i Skulpturlandskap Nordland med tre blondiner i valgkampen. Blåe sådanne i motsetning til kommunens regjerende rødtopper. De blir nok fjernet før mandagen er omme. 

Jeg mener plakatene...

Ravn

e sett her på brinken

neppa førrsekti t istedrinken

d kje så nøye

me bjelken i øye

men ha é vør ørna

e ha førrlengsia tørna

d pænt lite gavn

i en mobbanes ravn...

AP-show

I motsetning til tidligere, mektige generalsekretærer i AP, tordner ikke Kjersti fra bakrommet på Youngstorget, men regjerer feminint fra sin røde sofa. I stillhet tar hun imot sine mentorer der, får sine instrukser og går ivrig i gang med arbeidet. Media og elitepolitikerne i AP først; de selvopptatte karrierepraterne skal bringe budskapet videre. Til de andre, nyttige idiotene. I dønn kjedelige TV-oppstillinger også; utgått på dato. Nå skal valget vinnes og makta gjenerobres. Partisymbolet, den røde rosa, er stilisert og tilpasset den nye virkeligheten med syv islamske halvmåner, diskret og i partifargen. Fornøyd smiler Zaeem og Mehtab i skjegget hele veien til moskéen. Dette går glatt, og langt raskere enn de hadde ventet. Nordmenn er noen servile og naive sjeler. Mens kirkebyggene forfaller, spretter moskéene opp i by og bygd. Takk Allah for vestens godhetsteorier; de om solidaritet, nestekjærlighet og likeverd. De gjør det så såre enkelt å utnytte. 

Etterpå skal grepet strammes...

Sangfuglen

synger trutt sin melodi

kom hit kom hit vær sterk og fri

få gratis hus og mat og klær

dyrk din gud hvem enn han er

til slutt vi vil i monn få sanne

mørkemenn tok over landet..

Ropet

fra kirkebakken. Før grunnloven var kirkebakken en viktig arena for meningsutveksling for de som ikke hadde stemmerett. Og i dag er den, om enn mer i symbolsk betydning, igjen viktig for ytringer, eller for å si det som det er, politiske ytringer. Nei, ikke for menigmannen, men biskopene, som er blitt svært så politiske. Å preke for tomme kirkebenker blir tydeligvis for kjedelig for Guds stedfortredere. Å politisere gir mening når media villig stiller opp som mikrofonstativ. Harsk er biskopenes kritikk av regjeringens behandling av de nyankomne. Og budskapet deres en salig blanding av bibelens nestekjærlighet, ispedd naiv sosialistisk solidaritet og kardemommeloven fra 1955. 

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil." ..

Rød terror

Så kan jeg jo frykte at Ida & co kaster sine øyne på vakre Gildeskål for å innlemme herligheten i Bodøs ville skatteregime. Der Bodø kommunes begjæring av tvangssalg av folks hjem har økt drastisk etter økningen i eiendomsskatten; og en kvart milliard tas inn årlig. Folk blir flådd og sliter.  Det synes Ida er greit. For som hun sier, "AP vil være de  første til å vurdere eiendomsskatten på nytt; når økonomien i Bodø tillater det!". Vel vitende om at det er hun/AP sammen med MDG, SP, SV og Rødt som styrer dette og legger opp til en ellevill utgiftsside. Kynisk arroganse av velbetalte politikere. Bodø ligger på norsktoppen i eiendomsskatt, med Alstahaug og Brønnøy på de neste plassene. AP-styrte kommuner alle tre. Og Jonas har lovet enda større skattebyrde om han kommer til makta. Dét valget står om noen dager. I gammelmannens enfoldighet trodde jeg at politikerne var folks ombud som skulle løfte allmuen opp fra fattigdom og nød. 
Og ikke som nå, tyne fra dem hus og hjem.

Martha

Vi har våre riller vi til stadighet styres opp i og tenker på. Med sorg og savn eller glede, alt etter som. McCartney hadde sin kjære Martha, en Old English Sheepdog han holdt svært av. Og jeg kan vel si det sammen om vår Pujan, som var alt annet enn en rasekatt, men ble et kjært familiemedlem de 15 - 16 årene han underholdt oss med sine mer eller mindre gjennomtenkte innfall. Og i vinterens sporsnø kunne jeg se at han hadde sine vaner. Til daglig gjentakelse. Ja ja, RIP. Wherever they are... Om Martha kanskje egentlig var frøken Asher, var og ble Pujan bare Pujan.

Vi har våre riller..

Spillet

Ingen grunn til å dra til Sverige, mener pokémontrine. Og sikter til Sylvis besøk i Rinkeby. For spilledama i Venstre, sammen med lilleknut i KrF, er særdeles innvandrervennlig. Så er det vel spillet som fascinerer, ikke resultatet i kampen om makt og ære. Små bekker kan gjøre stor skade om de får flomme over. Det tenker nok ikke trønderen som er blitt oslodame og bymenneske på. Med presse og likesinnede i trygg nærhet.

Det er mest bekvemt sånn...

Under solen

Det kom ut en ny versjon av bibelen denne uken. En riktig så moderne utgave på Hermon Forlag og Bibelforlaget der formuleringene er gitt nymotens språkdrakt. Og helt i tråd med vår tids geistliges livssyn light. Ord som hor og utukt er tatt bort og erstattet med sex, seksuell umoral, bløtaktige som lar seg bruke til unaturlig sex, og så videre. Likevel blir det nok som i tidligere versjoner og presteskapets forførende munndiaré. Det høres så fint og riktig ut, men ser man etter, ender vi som vanlig opp i gråt og tenners gnissel. Og havner i verste fall i Helvete. 

For fortsatt er intet nytt under solen...

Gamle Norge

"..La det runge fra gaten og torget, 

Over landet som nordmenn har fått: 

Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! 

Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!"...

Tydeligere kan vel ikke nrksjefen demonstrere sin tilknytning til globaliseringsJonas og gjengen, enn i behandlingen av hijabsaken. Som han bruker politisk før Kringkastingsrådet har behandlet den.

AP-arroganse på sitt sterkeste...